Hvis man normaliserer prostituering av lavkastekvinner, så blir det lettere å tenke at alle skal være tilgjengelige. april 2013 vedtok en ny bestemmelse i straffeloven, som kriminaliserer alle typer menneskehandel som har seksuell utnytting som formål.Gupta ser dette som en stor seier for den indiske kvinnebevegelsen, og sier at norsk lovgiving var en inspirasjon i arbeidet med loven. Det er lov for voksne kvinner å selge sex, men bordelldrift og hallikvirksomhet er forbudt.Apne Aap jobber både for å motvirke menneskehandel, og for å bistå kvinner som er i prostitusjon med å skaffe skolegang til barna, yrkesopplæring, inntektsgivende arbeid og, ikke minst, identitetspapirer som gir rettigheter overfor myndighetene og tilgang til sosiale ytelser.

13.000 har fått identitetspapirer og tilgang på sosial stønad.

Nye signaler i FN sår tvil om mål UKLART: Nye toner fra UNAIDS og UN Women sår tvil om hva som er FNs politikk i spørsmålet om prostitusjon.

Noen ganger får de høre at hun skal få jobb der, andre ganger veit de at hun skal prostitueres, men beroliges med at det tross alt er bedre enn det livet i landsbyen.– Jentene tas over grensen til India, og sultes, bankes og dopes til de er knekt. Stiftet organisasjon Under arbeidet med filmen ble Gupta godt kjent med mange av kvinnene i bordellene i Bombay.

Så fraktes de til bordeller i Mumbai, Delhi, Calcutta, der menneskehandlerne forhandler på pris. Da de ba henne om hjelp til å komme videre, ble resultatet Apne Aap, som hun stiftet sammen med 22 prostituerte kvinner.

Tv-dokumentar øyeåpner Det var under arbeid som journalist i Nepal at Gupta begynte å interessere seg for problematikken rundt prostitusjon og sex-trafficking.

I avsidesliggende landsbyer i det fattige fjellandet fikk hun stadig vekk høre at jentene derfra var i Mumbai (tidligere Bombay) i India.

Gupta ser de norske og svenske sexkjøpslovene som viktige inspirasjonskilder, og er oppgitt over stemmene som i stedet tar til orde for å anerkjenne «retten til å velge å være sexarbeider».

– Vi snakker om de svakeste av de svake: lavkastekvinner, svarte, etniske minoriteter, kvinner fra land i konflikt, tenåringer, sier hun, og understreker at de fleste jentene som havner i prostitusjon i India, er i en situasjon der de helt mangler retten til å ta valg når det gjelder egen kropp og liv.– De kan ikke velge om de skal gå på skole eller hjelpe til hjemme, hva de skal spise, eller når, hvor og med hvem de skal gifte seg – eller om de skal selges inn i prostitusjon eller annet slaveri.

Hun kaller disse jentene «den siste jenta» – de som lider mest, de svakeste av de svake.

I kampen for deres rettigheter er hun villig til å trosse både volden og truslene hun har blitt møtt med.

– En rapport fra UNAIDS fra 2012 tok til orde for at man måtte legalisere hallikvirksomhet, bordeller og annonser for seksuelle tjenester, sier Ruchira Gupta.